Ved inngangen til det 21.århundre ble alle de 193 medlemslandene av FN enige om 8 tusenårsmål. Dette er 8 mål for bekjempelse av fattigdom som alle medlemslandene i felleskap skal bidra til. Tusenårsmålene er konkrete, målbare og tidsbestemte, og ved å ha slike mål skulle det bli lettere å måle fremgang, samt legge ekstra press på verdens nasjoner til å sette igang prosjekter.
Målene er satt opp på en slik måte at det er lett å holde oversikt og følge eventuell framgang. Dersom man har fremgang rundt målene, vil vi også kunne se en reell og varig nedgang rundt fattigdom. Målene fungerer som en rettesnor for FN, nasjonale myndigheter og organisasjoner som jobber for å redusere blant annet fattigdom. Tusenårsmålene er altså konkrete i den forstand at de sier hva, når og hvor mye. De gir imidlertid ikke svar på spørsmålet om hvordan. Dette er fordi det enkelte lands fattigdomsutfordringer er så ulike at en felles oppskrift ikke ville vært hensiktsmessig.
Nye mål - Bærekraftsmålene (SDG)
Fristen for å nå tusenårsmålene gikk ut ved årsskiftet 2015-2016. Som vi kan se har målene ført til stor fremgang innenfor arbeidet med fattigdomsbekjempelse. Allikevel har det kommet kritikk i den form av at tusenårsmålene bare adresserte ”symptomer” og ikke årsaker. Den kritikken svarer bærekraftsmålene på. Bærekraftsmålene er et sett av mål som skal nås innen 2030, og som er knyttet til den fremtidige internasjonale utviklingen. Det er nå laget 17 mål med 169 mer konkrete delmål, som i motsetning til tusenårsmålene er mål som alle verdens land er pliktige til å rapportere om - selv også de rike. (United Nations, 2015). I og med at målene fra tusenårsmålene ikke helt ble oppnådd innen 2015, har det vært viktig å ivareta temaet angående helse og nå prøve å forbedre og fullføre disse.
- De gamle og nye målene
De originale tusenårsmålene som omhandler å fremme helse i den form av å redusere barnedødeligheten og svangerskap relatert dødelighet er nå gjort om til et felles mål i bærekraftsmålene.
Bærekraftsmålene
De tidligere målene som omhandlet dette var 4. Og 5. Tusenårsmål. Disse gikk ut på:
Mål 4: Redusere barnedødelighet Spesifiseres med undermålene: 4.A: Redusere barnedødelighet hos barn under 5 år med to tredjedeler mellom 1990 til 2015 - Barnedødelighet - Spedbarnsdødelighet - Barn vaksinert mot meslinger
FNs 4. tusenårsmål går ut på å redusere barnedødelighet. Barn som er mellom 0-5 år er svært sårbare. For at barn skal kunne overleve og utvikle seg etter fødselen, er de avhengige av gode oppvekstvilkår; god ernæring, rent vann, grunnleggende helsetjenester, bolig og omsorg fra voksne. (http://www.fn.no.)
Spesifiseres med undermålene: 5.A: Redusere dødsfall i forbindelse med fødsler og graviditet med to tredjedeler. - Svangerskapsrelatert dødelighet - Fødsler med kvalifiserte pleiere 5.B: Sikre universell adgang til reproduktiv helsetjenester. - Fødsler blant unge kvinner (15-19 år) -Bruk av prevensjon
FNs 5. tusenårsmål går ut på å redusere nummeret på antall mødre som dør under svangerskapet eller under fødsel. De fleste mødre som dør under svangerskapet, dør av årsaker og infeksjoner man ikke engang ser på som farlige i I-land. Utfordringene er som oftest mangel på helsetjenester som svangerskapskontroll, utdannet helsepersonell som kan bistå med hjelp både under og i tiden etter svangerskapet, men også en økning i bruk av prevensjonsmidler viser seg å være effektivt. FNs mål var å redusere dødeligheten med tre fjerdedeler før slutten av 2015.
De gamle målene er nå samlet i et nytt felles mål, mål nummer 3. Mål nummer 3. sier; Sikre sunne liv og fremme trivsel for alle i alle aldre. De gamle målene er nå de øverste delmålene innenfor hovedmål nr.3, altså delmål 3.1 og 3.2, som sier: redusere den svangerskapsrelaterte dødeligheten til mindre enn 70 per 100.000 levendefødte innen 2030 og redusere barnedødeligheten til nyfødte og barn under 5 år innen 2030 (UN, 2015).
Legemidlenes viktige rolle i bekjempelse mot barnedødelighet og svangerskapsrelatert dødelighet
Indikatorene FN mener ideelt sett burde ligge til rette for at både mor og barn best skal kunne overleve svangerskapet og de første 5 årene etter fødselen er tilgang til rent vann, bolig, omsorg av voksne, god ernæring og mulighet for tilgang til grunnleggende helsetjenester . Komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel er den største dødsårsaken blant kvinner i reproduktiv alder. Mødredødeligheten i den rike delen av verden er lav, mens i mange utviklingsland er det stor risiko forbundet med svangerskap og fødsel, og hele 99% av dødsfallene knyttet til dette skjer i utviklings land (Jentoft et.al. 2011) Nøkkelen for suksess innen dette vil være tilstrekkelig og økonomisk gjennomførbart arbeid i samsvar med økt innsats fra de rikere I-landene. Dårlig eller forsinket tilgang til helsetjenester er årsak til nærmere 70% av alle dødsfall, og er da særlig utbredt i de fattigste landene i områdene i Afrika sør for Sahara og i Asia (Regjeringen.no).
- Barnedødelighet
Året tusenårserklæringen ble vedtatt døde det omtrent 10 millioner barn før de hadde fylt 5 år. Hovedårsakene for dødsfallene er lungebetennelse, diaré, malaria, meslinger, underernæring og andre infeksjoner som er relativt enkle og billige å behandle. Sykdommer som foreldre og barn i Norge har null grunn til å bekymre seg over, er allikevel de som tar livet av flest barn i verden, da spesielt i Afrika. Eksempler på det som kreves for denne type behandling er så enkelt som en oral rehydreringsløsning (saltoppløsning) mot diaré, vaksinering mot tuberkulose og meslinger eller enkle antibiotikakurer mot lungebetennelse. Underernæring og feilernæring kan sees på som den bakenforliggende årsaken til halvparten av disse dødsfallene. Et annet viktig tiltak som dermed kan bli essensielt i forebyggelsen er en opplæring av mødre til å gi barna en tilstrekkelig lang ammeperiode. Amming har viktige direkte effekter på barnehelsen pga. morsmelkens unike ernæringsmessige og immunologiske egenskaper. UNICEF har gjort beregninger som viser at om barn verden over ble ammet optimalt, ville dette alene forhindre 1,5 millioner barnedødsfall årlig.(Unicef; Barnedødelighet 2015) Det er på grunn av underernæring, dårlig hygiene og fattigdom at U - land blir hardest rammet og at det oftest fører til død i disse områdene. (Lie, SO. 2015)
Denne tabellen viser forskjellen på barnedødelighet per 1000 fødte i Sierra Leone og Norge fra 1990 til 2013. Sierra Leone er representert av de røde søylene og Norge er representert av de grønne.
- Svangerskapsrelatert dødelighet
En av hovedårsakene til at det er så høy svangerskapsrelatert dødelighet i utviklingslandene, er at det er mangel på helsepersonell (spesielt jordmødre), helsestasjoner og sykehus, som kan hjelpe til med fødselen og i tiden etter (Norad, 2013). Komplikasjoner forbundet med svangerskap må diagnostiseres raskt og behandles på riktig måte. Svangerskapskontroller kan derfor være veldig viktig, fordi komplikasjoner kan oppdages relativt enkelt på et tidlig stadium. Det er veldig viktig at kvinner som skal føde kan tilbys praktisk og rimelig omsorg ved føde,- og helseinstitusjoner, hvor de har nødvendig utstyr, medisiner og faglært personale (Norad, 2013). Et annet problem er at 13 %, globalt sett, av de svangerskapsrelaterte dødsfallene skyldes farlige aborter. Mange unge blir uønsket gravide og søker derfor helsefarlige aborter fordi de ikke har tilgang til lovlige og trygge aborttjenester. Som farmasøyter kan det da være viktig å informere kvinner om de ulike prevensjonsmidlene som kan forhindre uønskede svangerskap.
Halvparten av alle dødsfall blant mødre i utviklingslandene er forårsaket av blødning, blodforgiftning, høyt blodtrykk, usikker abort og langvarig eller forhindret fødsel. Behandling av blodtrykket gjøres av hensyn til morens helse, og noen aktuelle legemidler i Norge er for eksempel metyldopa, labetalol og nifedipin. Likevel kan blodtrykksmedisiner gi bivirkninger som hodepine og mageproblemer, og f.eks labetalol kan føre til at barnet ikke vokser så fort som det ellers ville ha gjort (Helsedirektoratet, 2015). Disse legemidlene har de ikke nødvendigvis tilgang på i utviklingsland, noe som gjør at de ikke kan behandle disse vanlige sykdommene slik som vi kan i Norge.
Hvordan ligger vi an med å nå målene?
- Barnedødelighet
barnedødelighet
Etter at fristen for tusenårsmålene gikk ut i 2015 hadde 70% av mål 4 blitt oppnådd. Selv om det kun er i Nord-Afrika og Øst-Asia barnedødeligheten faktisk har blitt redusert med 2/3 har framgangen allikevel vært stor over hele verden. Antall barn som dør før de er fem år er nest en halvert. Antall barn som døde før de fylte fem år i 1990 var i overkant av 12 millioner. Dette tallet har sunket til 6 millioner i 2015. En veldig avgjørende faktor for reduseringen av barnedødeligheten har vært vaksinasjon mot meslinger. Innen 2013 hadde antall rapporterte tilfeller av meslinger sunket med hele 67%, i tillegg fikk nærmere 84 % av alle verdens barn minst én vaksinedose. Omfattende vaksinasjonsprogrammer har ført til at litt over 15 millioner dødsfall forårsaket av meslinger har blitt unngått (Fn sambandet, 2015)
Bildet viser hvor mange barn under fem år som dør årlig (per 1000 barn) målt i 1990 og 2011, og hva som er målene for reduksjon av barnedødelighet i FNs tusenårsmål.
- Svangerskapsrelatert dødelighet
mødredødelighet
Tusenårsmålet om svangerskapsrelatert dødelighet var 60 % oppnådd da fristen gikk ut i 2015. Den globale mødredødeligheten har sunket med 45% siden 1990. Den største endringen skjedde etter år 2000, og mye av grunnen til det er en bedre tilgang til kvalifisert helsepersonell. De største endringene har skjedd i Sør-Asia og Afrika, sør for Sahara. I Sør-Asia har mødredødeligheten sunket med 54% mens Afrika, sør for Sahara har sunket med 49%.
Bilde til høyre viser mødredødeligheten per 100 000 fødte barn, målt i 1990, 2000 og 2010. Også her er det lenge igjen før FNs tusenårsmål er nådd.
Større tilgang til helsepersonell har også medført bedre tilgang på svangerskapskontroll. Dette gjør at man kan oppdage komplikasjoner på et tidlig stadium. Man ser en klar stigning da man i 1990 målte at 63% av de gravide hadde fått svangerskapskontroll iløpet av svangerskapet sitt, mens tallene i 2011 hadde økt til 81%.
Den tregeste utviklingen innen dette målet er prevensjonsmidler og tenåringsmødre. Fra 1990 til 2000 kunne man se en tydelig nedgang i tenåringsmødre, men etter 2000 har nedgangen sakket ned og enkelte plasser reversert. Man ser også en lignende utvikling ved bruk av prevensjonsmiddel som økte godt fra 1990 til 2000, for å så gå over til en saktere økning. For kvinner mellom 15-49 år har prevensjonsbruken økt fra 55% til 64% globalt.
Infografikk fødsler med kvalifisert helsepersonell
Infografikk fødsler med kvalifisert helsepersonell
Bilde Kilde: Fn's 5 tusenårsmål Her kan man også se graf for mødredødelighet i forskjellige land i forhold til økonomisk tilstand fra 1800 til 2011
- Politiske diskusjoner i Norge
- Politiske holdninger
Svangerskapsrelatert dødelighet som tusenårsmål blir ikke direkte diskutert mye i norsk politikk, i motsetning til det fjerde tusenårsmålet om barnedødelighet. På nasjonalt nivå er ikke mødredødelighet et stort tema i norsk politikk, fordi vi kun har 5,6 mødre som dør per 100 000 fødsler. (google spreadsheets). Derimot har det vært mange parter som har deltatt i diskusjonen om FNs fjerde tusenårsmål. Før vi ser på hvilke diskusjoner som har pågått i Norge om dette, skal vi se litt nærmere på hva Norge har bidratt med.
Internasjonalt:
GAVI er et internasjonalt samarbeid mellom statlige og private aktører som jobber for å bedre tilgangen til vaksiner for barn i fattige land. I følge en pressemelding fra oktober 2015 vil Norge bidra med omlag 6,25 milliarder kroner til denne organisasjonen i løpet av perioden 2016-2020. I tillegg til 190 millioner kroner årlig som støtte til poliovaksinering. (Pressemelding)
Diskusjonene angående bistandsbudsjettet til Norge har primært vært rettet mot Stoltenbergs feilprioritering når den rødgrønne regjeringen hadde makten. Professor i barnesykdommer ved universitetet i Oslo, Ola Didrik Saugstad, er en av de som har kritisert strategien til den rødgrønne regjeringen som bevilget store summer til vaksineprosjektet. I en kronikk, publisert i aftenposten 21. August 2015, skriver han at de tre ledende årsakene til at barn dør etter nyfødtperioden i stor grad kan forhindres og behandles uavhengig av vaksiner. Han refererer til norsk forskning som viser at bruk av luft istedenfor oksygen, ved gjenoppliving etter fødselen, kan redde 200 000 flere nyfødte fordi disse unngår skadevirkninger fra oksygen. Han viser til programmet "Helping Babies Breath", som baserer seg på denne nordiske forskningen, som også er langt billigere enn vaksineprogrammet den rødgrønne regjeringen støttet i sin tid.
Ifølge Ola Saugstad er de viktigste grepene for å redusere barnedødeligheten å utdanne, og bedre helsetilstanden til unge jenter. Her får han også støtte av blant annet Redd barna og nåværende statsminister Erna Solberg. I rapporten "A chance to reach every child" av Redd barna (Save the children UK) blir mødres utdanningsnivå trukket fram som et forbedringspunkt. Når stortingsmelding nr. 11 om global helse ble diskutert i 2012, kommenterte Erna Solberg at jenters utdanning var hennes fokus. Det ser ut som at Erna Solberg følger opp det hun sa den gang, og sier følgende i en pressemelding fra januar i 2015: "For eksempel vet vi at utdannede mødre i større grad sørger for å få sine barn vaksinert". Utdanning er også en viktig del av å redusere mødredødeligheten. Flere helsearbeidere og bedre kunnskap vil i det lange løp gjøre en større forskjell. I sin stortingsperiode ville regjeringen øke bistanden til utdanning med 664 millioner til 2,5 milliarder for 2015. (Norad)
Nasjonalt:
- Vaksinasjon(meslinger)
Det har også vært diskusjoner i Norge om nyfødte og barn skal få meslingsvaksinen eller ikke. Det har også blitt diskutert i Stortinget om vaksinasjon av barn skal bli obligatorisk. Det virker som at politikerne på Stortinget er samstemte om å ikke innføre et påbud, fordi vaksinasjonsprogrammet fungerer bra som det er nå. Det er bare KrF som åpen for en slik ordning (Dommerud, T. 2015).
Som nevnt er meslinger den vanligste dødsårsaken av barnesykdommene som kan forebygges med vaksinasjon. Motstanderne av vaksinen argumenterer med at meslinger er noe man skal gjennom, uten å måtte vaksineres mot det. De mener at man på den måten skal bli immune mot sykdommen. I tillegg mener de at det ikke er forsket godt nok på konsekvensene av denne vaksinen, spesielt når man gir vaksinen til barn på 15 måneder. Unicef, som jobber for barns rett til vaksiner, stiller seg uforstående til foreldre som ikke gir barna livsviktige vaksiner. Kommunikasjonssjef i Unicef Norge, Merete Agerbak-Jensen, sier det ikke er noen vitenskap som viser at det er bra for barn å være syke. Hun mener at vaksiner ikke er skadelige, men livsviktige.
Skepsisen mot vaksinen kan skyldes en rapport av den engelske legen Andrew Wakefield, som antydet en sammenheng mellom meslingsvaksinen og økt hyppighet av en spesiell form for autisme. Dette skapte store diskusjoner og forskere valgte å etterprøve resultatet. De kom fram til at det ikke var sammenheng mellom vaksinen og økt hyppighet av den spesielle formen for autisme. Dr. Wakefield har senere trukket tilbake denne antydningen. (Aftenposten) Globalt sett ligger Norge høyt oppe når det gjelder vaksinering mot meslinger av ettåringer. 93% av ettåringene blir vaksinert, og det er bemerkelsesverdig at Norge ligger i samme gruppe som Kenya (93%), Zimbabwe (93%) og Bangladesh (93%).
- Prevensjonsmiddel
Det er derimot flere diskusjoner mellom partiene når det gjelder prevensjonsmiddel. Etter at det ble gjennomført et forsøksprosjekt med gratis p-piller til unge kvinner i 2008 og 2009 ble aborttallene halvert. Helsedirektoratet skrev en anbefaling om å innføre gratis p-piller for 16-25 år gamle kvinner. Dette vekket en del debatt og daværende helseminister(Jonas Gahr Støre, 2013) ville ikke innføre gratis p-piller. Stortinget vedtok å utvide ordningen med bidrag til prevensjonsmidler til kvinner mellom 16 og 20 år. Dette innebar at det ble åpent for utlevering av inntil halvt års forbruk av p-piller om gangen. Samtidig ble p-stav og spiral inkludert i ordningen.
Farmasøyter kan bidra til bedre global helse, enten som helsepersonell, gjennom engasjement i FUG eller via legemiddelindustri og apotekkjeder.I Norge har vi gode distribusjonssystemer for legemidler over store avstander i et hardt klima. Samtidig har vi forholdsvis lave legemiddelpriser og utbredt bruk av generiske legemidler. Dette er erfaringer som er viktige å bidra med internasjonalt. (Farmatid) Derfor blir det viktig å se på hvor en kan stille opp og hjelpe til med reduksjonen, ved blant annet bruk av legemidler og hvordan man kan øke den grunnleggende helsetjenesten der det trengs som mest (Friestad, E. 2014). Et stort satsningsområde innen legemiddelindustrien, er at man har som mål å vaksinere alle nyfødte barn mot sykdommer som blant annet . meslinger. Dette har ført til en voldsom reduksjon i antall dødsfall i tidlig alder. Hensikten med å vaksinere er å oppnå immunitet mot sykdommen uten å måtte gjennomgå sykdommen (Folkehelseinstituttet, 2015), og det har blitt investert mye i dette de siste årene (Lie, SO. 2015). Når det gjelder svangerskapsrelatert dødelighet er det viktig at farmasøyter sørger for riktig tilgang på medisiner som kan være nødvendige. Dette kan f.eks. være antibiotika, penicillin eller vitaminer som trengs for å få et godt svangerskap. Alt i alt er det ikke så mye som skal til for at verken barn eller mødre lever gjennom fødselen og de første fem årene. Med et såpestykke, et nålestikk i armen, tilgang på nødvendige medisiner og rent drikkevann så er mye gjort.
Table of Contents
Hva er FNs tusenårsmål?
Ved inngangen til det 21.århundre ble alle de 193 medlemslandene av FN enige om 8 tusenårsmål. Dette er 8 mål for bekjempelse av fattigdom som alle medlemslandene i felleskap skal bidra til. Tusenårsmålene er konkrete, målbare og tidsbestemte, og ved å ha slike mål skulle det bli lettere å måle fremgang, samt legge ekstra press på verdens nasjoner til å sette igang prosjekter.
Målene er satt opp på en slik måte at det er lett å holde oversikt og følge eventuell framgang. Dersom man har fremgang rundt målene, vil vi også kunne se en reell og varig nedgang rundt fattigdom. Målene fungerer som en rettesnor for FN, nasjonale myndigheter og organisasjoner som jobber for å redusere blant annet fattigdom. Tusenårsmålene er altså konkrete i den forstand at de sier hva, når og hvor mye. De gir imidlertid ikke svar på spørsmålet om hvordan. Dette er fordi det enkelte lands fattigdomsutfordringer er så ulike at en felles oppskrift ikke ville vært hensiktsmessig.
Nye mål - Bærekraftsmålene (SDG)
Fristen for å nå tusenårsmålene gikk ut ved årsskiftet 2015-2016. Som vi kan se har målene ført til stor fremgang innenfor arbeidet med fattigdomsbekjempelse. Allikevel har det kommet kritikk i den form av at tusenårsmålene bare adresserte ”symptomer” og ikke årsaker. Den kritikken svarer bærekraftsmålene på. Bærekraftsmålene er et sett av mål som skal nås innen 2030, og som er knyttet til den fremtidige internasjonale utviklingen. Det er nå laget 17 mål med 169 mer konkrete delmål, som i motsetning til tusenårsmålene er mål som alle verdens land er pliktige til å rapportere om - selv også de rike. (United Nations, 2015). I og med at målene fra tusenårsmålene ikke helt ble oppnådd innen 2015, har det vært viktig å ivareta temaet angående helse og nå prøve å forbedre og fullføre disse.
- De gamle og nye målene
De originale tusenårsmålene som omhandler å fremme helse i den form av å redusere barnedødeligheten og svangerskap relatert dødelighet er nå gjort om til et felles mål i bærekraftsmålene.
Disse gikk ut på:
Mål 4: Redusere barnedødelighet
Spesifiseres med undermålene:
4.A: Redusere barnedødelighet hos barn under 5 år med to tredjedeler mellom 1990 til 2015
- Barnedødelighet
- Spedbarnsdødelighet
- Barn vaksinert mot meslinger
FNs 4. tusenårsmål går ut på å redusere barnedødelighet. Barn som er mellom 0-5 år er svært sårbare. For at barn skal kunne overleve og utvikle seg etter fødselen, er de avhengige av gode oppvekstvilkår; god ernæring, rent vann, grunnleggende helsetjenester, bolig og omsorg fra voksne. (http://www.fn.no.)
Mål 5: Redusere svangerskapsrelatert dødelighet
Spesifiseres med undermålene:5.A: Redusere dødsfall i forbindelse med fødsler og graviditet med to tredjedeler.
- Svangerskapsrelatert dødelighet
- Fødsler med kvalifiserte pleiere
5.B: Sikre universell adgang til reproduktiv helsetjenester.
- Fødsler blant unge kvinner (15-19 år)
-Bruk av prevensjon
FNs 5. tusenårsmål går ut på å redusere nummeret på antall mødre som dør under svangerskapet eller under fødsel. De fleste mødre som dør under svangerskapet, dør av årsaker og infeksjoner man ikke engang ser på som farlige i I-land. Utfordringene er som oftest mangel på helsetjenester som svangerskapskontroll, utdannet helsepersonell som kan bistå med hjelp både under og i tiden etter svangerskapet, men også en økning i bruk av prevensjonsmidler viser seg å være effektivt. FNs mål var å redusere dødeligheten med tre fjerdedeler før slutten av 2015.
De gamle målene er nå samlet i et nytt felles mål, mål nummer 3. Mål nummer 3. sier; Sikre sunne liv og fremme trivsel for alle i alle aldre. De gamle målene er nå de øverste delmålene innenfor hovedmål nr.3, altså delmål 3.1 og 3.2, som sier: redusere den svangerskapsrelaterte dødeligheten til mindre enn 70 per 100.000 levendefødte innen 2030 og redusere barnedødeligheten til nyfødte og barn under 5 år innen 2030 (UN, 2015).
Legemidlenes viktige rolle i bekjempelse mot barnedødelighet og svangerskapsrelatert dødelighet
Indikatorene FN mener ideelt sett burde ligge til rette for at både mor og barn best skal kunne overleve svangerskapet og de første 5 årene etter fødselen er tilgang til rent vann, bolig, omsorg av voksne, god ernæring og mulighet for tilgang til grunnleggende helsetjenester . Komplikasjoner i forbindelse med graviditet og fødsel er den største dødsårsaken blant kvinner i reproduktiv alder. Mødredødeligheten i den rike delen av verden er lav, mens i mange utviklingsland er det stor risiko forbundet med svangerskap og fødsel, og hele 99% av dødsfallene knyttet til dette skjer i utviklings land (Jentoft et.al. 2011)
Nøkkelen for suksess innen dette vil være tilstrekkelig og økonomisk gjennomførbart arbeid i samsvar med økt innsats fra de rikere I-landene. Dårlig eller forsinket tilgang til helsetjenester er årsak til nærmere 70% av alle dødsfall, og er da særlig utbredt i de fattigste landene i områdene i Afrika sør for Sahara og i Asia (Regjeringen.no).
- Barnedødelighet
Året tusenårserklæringen ble vedtatt døde det omtrent 10 millioner barn før de hadde fylt 5 år. Hovedårsakene for dødsfallene er lungebetennelse, diaré, malaria, meslinger, underernæring og andre infeksjoner som er relativt enkle og billige å behandle. Sykdommer som foreldre og barn i Norge har null grunn til å bekymre seg over, er allikevel de som tar livet av flest barn i verden, da spesielt i Afrika. Eksempler på det som kreves for denne type behandling er så enkelt som en oral rehydreringsløsning (saltoppløsning) mot diaré, vaksinering mot tuberkulose og meslinger eller enkle antibiotikakurer mot lungebetennelse. Underernæring og feilernæring kan sees på som den bakenforliggende årsaken til halvparten av disse dødsfallene. Et annet viktig tiltak som dermed kan bli essensielt i forebyggelsen er en opplæring av mødre til å gi barna en tilstrekkelig lang ammeperiode. Amming har viktige direkte effekter på barnehelsen pga. morsmelkens unike ernæringsmessige og immunologiske egenskaper. UNICEF har gjort beregninger som viser at om barn verden over ble ammet optimalt, ville dette alene forhindre 1,5 millioner barnedødsfall årlig.(Unicef; Barnedødelighet 2015) Det er på grunn av underernæring, dårlig hygiene og fattigdom at U - land blir hardest rammet og at det oftest fører til død i disse områdene. (Lie, SO. 2015)
Denne tabellen viser forskjellen på barnedødelighet per 1000 fødte i Sierra Leone og Norge fra 1990 til 2013. Sierra Leone er representert av de røde søylene og Norge er representert av de grønne.
- Svangerskapsrelatert dødelighet
En av hovedårsakene til at det er så høy svangerskapsrelatert dødelighet i utviklingslandene, er at det er mangel på helsepersonell (spesielt jordmødre), helsestasjoner og sykehus, som kan hjelpe til med fødselen og i tiden etter (Norad, 2013). Komplikasjoner forbundet med svangerskap må diagnostiseres raskt og behandles på riktig måte. Svangerskapskontroller kan derfor være veldig viktig, fordi komplikasjoner kan oppdages relativt enkelt på et tidlig stadium. Det er veldig viktig at kvinner som skal føde kan tilbys praktisk og rimelig omsorg ved føde,- og helseinstitusjoner, hvor de har nødvendig utstyr, medisiner og faglært personale (Norad, 2013).Et annet problem er at 13 %, globalt sett, av de svangerskapsrelaterte dødsfallene skyldes farlige aborter. Mange unge blir uønsket gravide og søker derfor helsefarlige aborter fordi de ikke har tilgang til lovlige og trygge aborttjenester. Som farmasøyter kan det da være viktig å informere kvinner om de ulike prevensjonsmidlene som kan forhindre uønskede svangerskap.
Halvparten av alle dødsfall blant mødre i utviklingslandene er forårsaket av blødning, blodforgiftning, høyt blodtrykk, usikker abort og langvarig eller forhindret fødsel. Behandling av blodtrykket gjøres av hensyn til morens helse, og noen aktuelle legemidler i Norge er for eksempel metyldopa, labetalol og nifedipin. Likevel kan blodtrykksmedisiner gi bivirkninger som hodepine og mageproblemer, og f.eks labetalol kan føre til at barnet ikke vokser så fort som det ellers ville ha gjort (Helsedirektoratet, 2015). Disse legemidlene har de ikke nødvendigvis tilgang på i utviklingsland, noe som gjør at de ikke kan behandle disse vanlige sykdommene slik som vi kan i Norge.
Hvordan ligger vi an med å nå målene?
- Barnedødelighet
Etter at fristen for tusenårsmålene gikk ut i 2015 hadde 70% av mål 4 blitt oppnådd. Selv om det kun er i Nord-Afrika
og Øst-Asia barnedødeligheten faktisk har blitt redusert med 2/3 har framgangen allikevel vært stor over hele verden. Antall barn som dør før de er fem år er nest
en halvert. Antall barn som døde før de fylte fem år i 1990 var i overkant av 12 millioner. Dette tallet har sunket til 6 millioner i 2015. En veldig avgjørende faktor for reduseringen av barnedødeligheten har vært vaksinasjon mot meslinger. Innen 2013 hadde antall rapporterte tilfeller av meslinger sunket med hele 67%, i tillegg fikk nærmere 84
% av alle verdens barn minst én vaksinedose. Omfattende vaksinasjonsprogrammer har ført til at litt over 15 millioner dødsfall forårsaket av meslinger har blitt unngått (Fn sambandet, 2015)
Bildet viser hvor mange barn under fem år som dør årlig (per 1000 barn) målt i 1990 og 2011, og hva som er målene for reduksjon av barnedødelighet i FNs tusenårsmål.
- Svangerskapsrelatert dødelighet
Tusenårsmålet om svangerskapsrelatert dødelighet var 60 % oppnådd da fristen gikk ut i 2015. Den globale mødredødeligheten har sunket med 45% siden 1990. Den største endringen skjedde etter år 2000, og mye av grunnen til det er en bedre tilgang til kvalifisert helsepersonell. De største endringene har skjedd i Sør-Asia og Afrika, sør for Sahara. I Sør-Asia har mødredødeligheten sunket med 54% mens Afrika, sør for Sahara har sunket med 49%.
Bilde til høyre viser mødredødeligheten per 100 000 fødte barn, målt i 1990, 2000 og 2010. Også her er det lenge igjen før FNs tusenårsmål er nådd.
Større tilgang til helsepersonell har også medført bedre tilgang på svangerskapskontroll. Dette gjør at man kan oppdage komplikasjoner på et tidlig stadium. Man ser en klar stigning da man i 1990 målte at 63% av de gravide hadde fått svangerskapskontroll iløpet av svangerskapet sitt, mens tallene i 2011 hadde økt til 81%.
Den tregeste utviklingen innen dette målet er prevensjonsmidler og tenåringsmødre. Fra 1990 til 2000 kunne man se en tydelig nedgang i tenåringsmødre, men etter 2000 har nedgangen sakket ned og enkelte plasser reversert. Man ser også en lignende utvikling ved bruk av prevensjonsmiddel som økte godt fra 1990 til 2000, for å så gå over til en saktere økning. For kvinner mellom 15-49 år har prevensjonsbruken økt fra 55% til 64% globalt.
Infografikk fødsler med kvalifisert helsepersonell
Bilde Kilde: Fn's 5 tusenårsmål
Her kan man også se graf for mødredødelighet i forskjellige land i forhold til økonomisk tilstand fra 1800 til 2011
- Politiske diskusjoner i Norge
- Politiske holdninger
Svangerskapsrelatert dødelighet som tusenårsmål blir ikke direkte diskutert mye i norsk politikk, i motsetning til det fjerde tusenårsmålet om barnedødelighet. På nasjonalt nivå er ikke mødredødelighet et stort tema i norsk politikk, fordi vi kun har 5,6 mødre som dør per 100 000 fødsler. (google spreadsheets). Derimot har det vært mange parter som har deltatt i diskusjonen om FNs fjerde tusenårsmål. Før vi ser på hvilke diskusjoner som har pågått i Norge om dette, skal vi se litt nærmere på hva Norge har bidratt med.Internasjonalt:
GAVI er et internasjonalt samarbeid mellom statlige og private aktører som jobber for å bedre tilgangen til vaksiner for barn i fattige land. I følge en pressemelding fra oktober 2015 vil Norge bidra med omlag 6,25 milliarder kroner til denne organisasjonen i løpet av perioden 2016-2020. I tillegg til 190 millioner kroner årlig som støtte til poliovaksinering. (Pressemelding)
Diskusjonene angående bistandsbudsjettet til Norge har primært vært rettet mot Stoltenbergs feilprioritering når den rødgrønne regjeringen hadde makten. Professor i barnesykdommer ved universitetet i Oslo, Ola Didrik Saugstad, er en av de som har kritisert strategien til den rødgrønne regjeringen som bevilget store summer til vaksineprosjektet. I en kronikk, publisert i aftenposten 21. August 2015, skriver han at de tre ledende årsakene til at barn dør etter nyfødtperioden i stor grad kan forhindres og behandles uavhengig av vaksiner. Han refererer til norsk forskning som viser at bruk av luft istedenfor oksygen, ved gjenoppliving etter fødselen, kan redde 200 000 flere nyfødte fordi disse unngår skadevirkninger fra oksygen. Han viser til programmet "Helping Babies Breath", som baserer seg på denne nordiske forskningen, som også er langt billigere enn vaksineprogrammet den rødgrønne regjeringen støttet i sin tid.
Nasjonalt:
- Vaksinasjon(meslinger)
Det har også vært diskusjoner i Norge om nyfødte og barn skal få meslingsvaksinen eller ikke. Det har også blitt diskutert i Stortinget om vaksinasjon av barn skal bli obligatorisk. Det virker som at politikerne på Stortinget er samstemte om å ikke innføre et påbud, fordi vaksinasjonsprogrammet fungerer bra som det er nå. Det er bare KrF som åpen for en slik ordning (Dommerud, T. 2015).
Som nevnt er meslinger den vanligste dødsårsaken av barnesykdommene som kan forebygges med vaksinasjon. Motstanderne av vaksinen argumenterer med at meslinger er noe man skal gjennom, uten å måtte vaksineres mot det. De mener at man på den måten skal bli immune mot sykdommen. I tillegg mener de at det ikke er forsket godt nok på konsekvensene av denne vaksinen, spesielt når man gir vaksinen til barn på 15 måneder. Unicef, som jobber for barns rett til vaksiner, stiller seg uforstående til foreldre som ikke gir barna livsviktige vaksiner. Kommunikasjonssjef i Unicef Norge, Merete Agerbak-Jensen, sier det ikke er noen vitenskap som viser at det er bra for barn å være syke. Hun mener at vaksiner ikke er skadelige, men livsviktige.
Skepsisen mot vaksinen kan skyldes en rapport av den engelske legen Andrew Wakefield, som antydet en sammenheng mellom meslingsvaksinen og økt hyppighet av en spesiell form for autisme. Dette skapte store diskusjoner og forskere valgte å etterprøve resultatet. De kom fram til at det ikke var sammenheng mellom vaksinen og økt hyppighet av den spesielle formen for autisme. Dr. Wakefield har senere trukket tilbake denne antydningen. (Aftenposten) Globalt sett ligger Norge høyt oppe når det gjelder vaksinering mot meslinger av ettåringer. 93% av ettåringene blir vaksinert, og det er bemerkelsesverdig at Norge ligger i samme gruppe som Kenya (93%), Zimbabwe (93%) og Bangladesh (93%).
- Prevensjonsmiddel
Det er derimot flere diskusjoner mellom partiene når det gjelder prevensjonsmiddel. Etter at det ble gjennomført et forsøksprosjekt med gratis p-piller til unge kvinner i 2008 og 2009 ble aborttallene halvert. Helsedirektoratet skrev en anbefaling om å innføre gratis p-piller for 16-25 år gamle kvinner. Dette vekket en del debatt og daværende helseminister(Jonas Gahr Støre, 2013) ville ikke innføre gratis p-piller.Stortinget vedtok å utvide ordningen med bidrag til prevensjonsmidler til kvinner mellom 16 og 20 år. Dette innebar at det ble åpent for utlevering av inntil halvt års forbruk av p-piller om gangen. Samtidig ble p-stav og spiral inkludert i ordningen.
Nå ser bidragsordningen slik ut:
Farmasøytisk perspektiv
Farmasøyter kan bidra til bedre global helse, enten som helsepersonell, gjennom engasjement i FUG eller via legemiddelindustri og apotekkjeder.I Norge har vi gode distribusjonssystemer for legemidler over store avstander i et hardt klima. Samtidig har vi forholdsvis lave legemiddelpriser og utbredt bruk av generiske legemidler. Dette er erfaringer som er viktige å bidra med internasjonalt. (Farmatid) Derfor blir det viktig å se på hvor en kan stille opp og hjelpe til med reduksjonen, ved blant annet bruk av legemidler og hvordan man kan øke den grunnleggende helsetjenesten der det trengs som mest (Friestad, E. 2014). Et stort satsningsområde innen legemiddelindustrien, er at man har som mål å vaksinere alle nyfødte barn mot sykdommer som blant annet . meslinger. Dette har ført til en voldsom reduksjon i antall dødsfall i tidlig alder. Hensikten med å vaksinere er å oppnå immunitet mot sykdommen uten å måtte gjennomgå sykdommen (Folkehelseinstituttet, 2015), og det har blitt investert mye i dette de siste årene (Lie, SO. 2015). Når det gjelder svangerskapsrelatert dødelighet er det viktig at farmasøyter sørger for riktig tilgang på medisiner som kan være nødvendige. Dette kan f.eks. være antibiotika, penicillin eller vitaminer som trengs for å få et godt svangerskap.
Alt i alt er det ikke så mye som skal til for at verken barn eller mødre lever gjennom fødselen og de første fem årene. Med et såpestykke, et nålestikk i armen, tilgang på nødvendige medisiner og rent drikkevann så er mye gjort.
Referanser
- Brunborg AM. (søkedato 10.10.2016) En reise i tusenårsmålene, 2015 : http://belsetskole.elevavis.no/index.php?artID=132
- Dagbladet, www.dagbladet.no, (søkedato 10.10.2016) Oslo, 2015: http://www.dagbladet.no/2015/09/02/kultur/meninger/debatt/utdanning/utvikling/40902555/
- Dommerud T. Aftenbladet; helse, 2015 (søkedato 10.10.2016) http://www.aftenposten.no/helse/Skyter-ned-forslag-om-vaksinepabud-7905312.html
- Felleskatalogen, www.felleskatalogen.no (søkedato 10.10.2016) blodforgiftning (sepsis): http://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/blodforgiftning
- Fn sambandet, united nations association of norway (søkedato 10.10.2016) http://www.fn.no/Tema/FNs-tusenaarsmaal/Redusere-barnedoedeligheten/Status-Tusenaarsmaal-4
- Folkehelseinstituttet, www.fhi.no, (Søkedato 10.10.2016) http://www.fhi.no/eway/default.aspx?pid=239&trg=Content_6464&Main_6157=6263:0:25,6566&MainContent_6263=6464:0:25,7072&List_6212=6218:0:25,7088:1:0:0:::0:0&Content_6464=6430:69487::1:6182:5:::0:0
- Frafjord, KN. 2005 (søkedato 10.10.2016) http://www.babyverden.no/Baby/Helse/Sykdom/Praktisk/Vaksiner/
- Fristad, E. Vårt Land, 2014 (Søkedato 10.10.2016) Barnedødelighet kraftig redusert: http://www.vl.no/barnedødelighet-kraftig-redusert-1.24139
- Globalis, www.globalis.no, 2015 (søkedato 10.10.2016) Barnedødelighet; http://www.globalis.no/Statistikk/Barnedoedelighet
- Globalis, www.globalis.no, 2015 (søkedato 10.10.2016) Svangerskapsrelatert dødelighet; http://www.globalis.no/Statistikk/Moedredoedelighet
- Globalskole, www.globalskole.no,(søkedato 10.10.2016) http://www.globalskole.no/videregaende/samfunnsfag/fattig-og-rik-i-samme-verden-1/fns-tusenarsmal
- Helsedirektoratet, www.helsedirektoratet.no, 2015 (søkedato 10.10.2016) https://www.helsebiblioteket.no/pasientinformasjon/brosjyrer/svangerskapsforgiftning-preeklampsi
- Helsedirektoratet, www.helsedirektoratet.no (søkedato 10.10.2016) Oslo, 2015 :https://helsedirektoratet.no/nyheter/spiral-og-p-stav-blir-gratis-eller-rimeligere-for-unge-kvinner
- Helsedirektoratet, www.helsenorge.no (søkedato 10.10.2016) 2015 https://helsenorge.no/sex-og-samliv/prevensjon/bidragsordning-for-prevensjonsmidler
- Jentoft S, Nielsen VO & Roll-hansen D. Statistisk sentralbyrå norge, 2011 (søkedato 10.10.2016) https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/hvor-mange-kvinner-dor-i-svangerskap
- Lie, SO. Store norske leksikon, 2015 (søkedato 10.10.2016) https://sml.snl.no/meslinger
- Norad, www.norad.no, 2013 (søkedato 10.10.2016) Malawis Mødre: http://www.norad.no/aktuelt/filmer/malawis-modre/
- Regjeringen, www.regjeringen.no (søkedato 10.10.2016) Faktaark på barnedødelighet: https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/smk/tema-og-redaksjonelt-innhold/redaksjonelle-artikler/2007/faktaark-pa-barnedodelighet/id481770/ og 2
- Regjeringen, www.regjeringen.no (søkedato 10.10.2016) Barnedødelighet må ytterligere ned, 2015: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/--barnedodelighet-ma-ytterligere-ned/id2363967/
- Save the Children fund, www.savethechildrenfund.org/uk, London, 2014 (søkedato 10.10.2016) http://www.savethechildren.org.uk/sites/default/files/images/A_Chance_to_Reach_Every_Child.pdf
- Saugestad OD. Oslo universitet sykehus, 2015 (søkedato 10.10.2016) http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kronikk-Hvordan-skal-vi-redusere-barnedodeligheten-8110900.html
- The vaccine alliance, GAVI (søkedato 10.10.2016) http://www.gavi.org/about/
- Unicef, www.unicef.no (søkedato 10.10.2016) ‘Barnedødelighet’ :https://www.unicef.no/barnedodelighet#0
- United Nations, www.un.org, (søkedato 10.10.2016) Towards a sustainable development agenda, 2015 : http://www.un.org/sustainabledevelopment/development-agenda/
- Willoch HM. NrK, 2013 (søkedato 10.10.2016) http://www.nrk.no/norge/nei-til-gratis-p-piller-1.11151476